50 Sparetips fra Nyttig på nett!

1. Kjøper du en dagsavis hver dag? 10,- kroner a 365 dager blir til 3650,- kroner i løpet av et år. 20,- kroner a 365 dager, blir 7300,- kroner i løpet av et år.

2. Ta med deg matpakke på jobb hver eneste dag. La oss si at du bruker 60,- kroner i snitt i kantina pr arbeidsdag. På 200 arbeidsdager i løpet av et år blir det hele 12000,- kroner i løpet av et år.

3. Lag deg et skikkelig budsjett slik at du får oversikt over hvor du «lekker penger». Du kan enten bruke bankutskriftene dine etter at måneden er over (såfremt du bruker kort til alle kjøp), eller lag deg en utgiftsdagbok på smarttelefonen, almanakken eller en liten notisblokk. Hva du bruker til dette formålet er ikke så viktig, det vesentlige er at du skriv ned absolutt alle kjøp du foretar deg i løpet av en gitt periode.

4. Samle forsikringene dine. De fleste forsikringsselskapene gir deg inntil 25 prosent totalrabatt om du har alle forsikringene dine hos dem. Undersøk samtidig hvilke forsikringer du har og si opp de du ikke trenger. Veldig mange er dobbeltforsikret med samme forsikring privat som gjennom jobben.

5. Planlegg handleturen i dagligvarebutikken hjemme i ro og mak. Kjøp inn alt du trenger for en uke av gangen. Aldri dra til butikken på tom mage!

6. Om du bor i någenlunde avstand til jobb og barnehage, forsøk så godt det lar seg å syke/gå istedenfor å ta bilen. Si at du bruker 20,- kroner dagen i bensin. I løpet av 200 arbeidsdager i løpet av et år blir totalkostnaden 4000,- kroner. Du får også rimeligere bilforsikring jo færre kilometer du kjører.

7. Glad i snop? Liker du å kose deg med sjokolade og en pose potetgull når du titter på TV om kvelden? La oss si at du gjør dette hver tredje dag. Sjokolade: 15,- kroner Potetgull 15,- kroner. Årlig kostnad: 3300,- kroner.

8. Kjøp brød på tilbud! Hos de fleste barnefamilier går det unna minst et brød pr dag. Forskjellen på dyre speltbrød til 30-35,- kr stykket og brød på tilbud til 10,- kroner utgjør faktisk 8000,- kroner i løpet av året.

Et godt tips (avhengig av hvor mange dere er i husholdningen), er å fryse ned hvert oppskåret brød (bruk maskinen i butikken) i flere poser. F.eks.: Hvis familien pleier å spise omtrent et halvt brød hver dag, så fordeler du alle brødene du kjøper inn i to brødposer. Ta opp en pose fra fryseren hver morgen, og vips har du løst problemet med gammelt brød som etterhvert kastes (og som koster deg penger).

9. Glad i å lese? Vent til boka kommer i paperbackutgave eller enda bedre, lån den på biblioteket. Noen bøker er fine å ha til odel og eie, mens romaner som oftest blir lest bare en gang. Kjøper du ca 10 romaner i året (hardcover) har du brukt over 3000,- kroner.

10. Betal deg selv først. Lønning! Dette må feires (og det innebærer som regel bruk av penger). Stopp en halv. Før du betaler butikken, kaféen, restauranten eller frisøren – betal deg selv først.

Kort fortalt: Sannsynligheten for at du faktisk gjennomfører sparingen du har planlagt – uansett om det dreier seg om fem hundre, fem tusen eller ti tusen kroner i måneden – er langt høyere dersom du setter summen inn på sparekonto rett etter at lønningen tikker inn på konto istedet for å vente og se hva som er igjen på slutten av måneden.

11. Bestem deg i starten av uka hvor mye penger du har tenkt å bruke på unyttige ting. Gå deretter i minibanken og ta ut nettopp denne summen. Sjansene for at du bruker mer om du har benyttet kort som betalingsmiddel er stor.

12. Spar penger ved å ha oversikt over når maten i kjøleskap og frysere går ut på dato. Nordmenn kaster i snitt 50 kilo mat rett i søpla hvert eneste år. Sett at hver av disse kiloene med mat kostet 50 kroner når de ble kjøpt, betyr det at vi kaster 2500,- kroner i året! Vær kreativ og flink til å bruke opp den maten du har i huset før du foretar nye innkjøp.

13. Planlegg innkjøp frem i tid. Kjøp klær og sportsutstyr du eller ungene kommer til å få bruk for på slutten av sesongen. Vinterklær og ski er alltid rimeligere når det nærmere seg vår. Sykler og sommerklær selges ofte med opptil 50% rabatt sent på høsten.

14. Prut når du kjøper kostbare gjenstander. Nei, det er ikke bare på basarer i sydlige strøk det er mulig å prute på varene. Elektronikkbutikker og bilforhandlere f.eks. kan ofte strekke seg lenger i pris enn du tror – bare du tør å prute. Jo mer penger du du skal bruke, jo bedre kort har du på hånden. Skal du f.eks. kjøpe komplett sett med nye hvitevarer, vil selgeren nødig se deg gå til konkurrenten på andre siden av gata med alle pengene. Prøv! Det verste som kan skje er at du får et nei.

15. Glad i tegneserier? De fleste Norske byer av noe størrelse har en eller flere antikvariater, hvor du får kjøpt brukte bøker og tegneserier til en brøkdel av den opprinnelige prisen. Her kan du også tjene penger ved å selge dine gamle «utleste» bøker og tegneserier (dersom de er i god stand).

16. Betal regningene dine i tide, slik at du slipper purregebyr. Får du purring på 10 regninger i året, koster dette 630 kroner (maks purregebyr for 2013 er 63 kroner) i året. Penger kastet rett ut av vinduet!

17. Kjøp inn gaver til barnebursdager når det er gode tilbud hos leketøysbutikkene. Det er ikke uvanlig at barna blir bedt på 15+ bursdager av klassekameratene i året når de går på barneskolen. Holder du øynene åpne etter gode tilbud, er det ikke sjelden leker til godt over hundrelappen selges for 40-50 kroner. Sparer du i snitt 60 kroner pr. gave fordelt på 15 bursdager, har du spart 900 kroner i året.

18. Opprett eFaktura på fakturaer du får ofte tilsendt. Eksempel: Betaler du fakturagebyr fra mobiloperatøren din på f.eks. 35 kroner 12 ganger i året, utgjør dette en kostnad på 420 kroner hvert eneste år!

19. Dyrk friske krydderurter året rundt. Pleier du å ta med deg en krukke basilikum, timian, persille aller rosmarin når du er i butikken? Ta heller turen innom nærmeste gartneri. En pose frø koster ikke mer enn en krukke ferdige urter på butikken. Får urtene stå i en vinduskarm hvor det kommer til sollys og en lett dusj med vann i ny og ne, så har du tilgang til alle de friske urtene du orker å spise – året rundt! Ikke grønne fingre sier du? Prøv! Å dyrker urter på denne måten er lettere enn du tror.

20. Lag store middagsporsjoner som varer flere dager. Det går like raskt å lage en stor porsjon gryterett eller lapskaus, som det tar å lage en liten porsjon.

Eksempel på middag til fire personer som varer i to/tre dager til rundt hundrelappen:10 nakkekoteletter (frosne nakkekoteletter får du til rundt 30 kroner kiloen «overalt») eller annet rimelig kjøtt du får tak i.
12 poterer
10 løk
6 gulrøtterSkrell og kutt grønnsakene i biter. Skjær kjøttet fra beinet og kutt i små biter. Brun kjøttet i en stor kasserolle. Ha i løken og stek videre til denne er blank. Ha i gulrøttene og hell på vann til det dekker. Småkok under lokk i to timer. Ha deretter i potetene, og kok videre en halvtime til. Jevn med hvetemel eller maisennajevner. Smak til med salt og pepper.

21. Legg noen slanter i den «virtuelle» sparegrisen hver gang du er innom nettbanken. En gammelt velkjent sparetips er å legge myntene som samler seg i bukselommene i løpet av dagen i et norgesglass hver kveld. Metoden fungerer selvsagt like godt idag, men de helt store summene blir det ikke dersom du konsekvent bruker kort når du handler.

En mer moderne versjon av denne metoden er å opprette en «småslantkonto» i nettbanken. Kall den gjerne «norgesglasset» eller «sparegrisen». Hver gang du logger inn i nettbanken, runder du beløpet som står igjen på brukskontoen ned til nærmeste hundrelapp. Hvis det f.eks. Står igjen 8546 kroner, så overfører du 46 kroner til småslantkontoen. Du kan også bruke dette hver gang du handler noe i en nettbutikk. Logg inn på nettbanken etter at beløpet er trukket fra kontoen din, rund ned til nærmeste hundrelapp på brukskontoen, og overfør til småslantkontoen.

22. Praktiser 10-sekunders regelen. Vi har spart et av de beste tipsene til punkt nummer 22. 10-sekunders regelen betyr ganske enkelt at like før du skal til å gå til kassa i butikken for å betale, så bruker du 10 sekunder til å tenke gjennom hvorvidt det du har lagt i vogna egentlig er verdt å bruke penger på. Er det egentlig en god ide å kjøpe de 3 posene med sjokolade? Kommer jeg til å få glede av denne DVD’en, eller kommer den til å bli stående i hylla usett? Trenger jeg egentlig enda en genser?
Gode sparevaner begynner tidlig. Lær barna om pengers verdi. Viktigere enn noensinne i vårt moderne forbrukssamfunn.

23. Få et familiemedlem til å klippe håret ditt. En familie på fire kan spare et betydelig årlig beløp dersom den mannlige delen av familien dropper frisørbesøkene. «Gjennomsnittsmennesket» klipper seg hver tredje måned. Hvis gutteklippen koster 300,- kroner og herreklippen 500,- kroner, betyr det en årlig besparelse på 3200,- kroner. En hårklippemaskin koster ikke mange hundrelappene, og er spart inn allerede ved første klipp.

  • Tips: Det finnes hundrevis av gratis instruksjonsvideoer for klipping av hår på Youtube.com.
  • Tips hvis du likevel ønsker å klippe deg hos frisøren: Mange frisører tilbyr halv pris dersom du lar deg klippe av en lærling.
  • Enda billigere: Enkelte frisører annonserer innimellom med gratis hårklipp dersom salongen får bruke bildene av deg i reklameøyemed.

24. Alltid ha 4-5 halvlitersflasker med vann liggende i kjøleskapet. Etterfyll fra springen med det samme de er tomme. Ta med deg to flasker uansett hvor du drar. Kjøpevann og brus koster nemlig en liten formue på bensinstasjoner og kiosker. Innkjøp av 1 flaske kjøpevann (ca. 25,- kroner) 5 dager i uka, blir i løpet av 1 år til 6500,- kroner.

Tips! Smakssett vannet selv. La alltid en mugge vann stå i kjøleskapet med skiver av sitron, lime, agurk eller appelsin.

25. Gi økonomien din ei real helvetesuke! Brett opp ermene, og finn ut hvor lite penger det faktisk er mulig å leve på i løpet av ei uke. I denne uken skal du ikke unne deg noe som helst ekstra. La det gå sport i å spare hvor det spares kan. Spis billige middager, ha spartansk med pålegg på brødskiva (selvsagt av billigste type, eventuelt bak selv), gå til jobben, bruk ingen penger på underholdning og null alkohol og snopp. Sammenlign deretter forbruket ditt denne uka med en «vanlig» gjennomsnittsuke. Hvor stor er forskjellen? Kan det være en ide å gjennomføre en slik uke regelmessig? F.eks. en gang annenhver måned.

26. Skaff deg en bufferkonto. Hva skjer med økonomien din hvis oppvaskmaskinen på kjøkkenet plutselig begynner å lekke vann? Eller hvis motoren på bilen din plutselig havarerer, og verkstedet forteller deg at det koster 20 000 kroner å reparere skaden? Eller hvis det utenkelige skjer, og det blir slutt mellom deg og samboeren. En bufferkonto med penger til uforutsette utgifter fungerer som et sikkerhetsnett for privatøkonomien din. Den sørger for at du slipper å ta opp kostbare lån når ulykken er ute. Sist men ikke minst: Den gir deg en god følelse av økonomisk trygghet. Fordi du vet, at du har penger i bakhånd om noe uforutsett skulle skje.

Hvor stor bufferkontoen bør være bestemmer du selv, men 1 månedslønn burde være et absolutt minimum. Setter du av en tredjedel av månedslønnen din fra og med idag – så har du en månedslønn på bok om 3 måneder. Fortsetter du i ytterligere 6 måneder til, har du bygget deg en trygg og god bufferkonto på 3 månedslønner. Dette er så viktig at du bør ikke utsette det lenger. Start sparingen til en bufferkonto idag!

27. Dårlig impulskontroll? Ha spare- og bufferkontoen i en annen bank. Da unngår du å bli fristet til å overføre penger til brukskontoen når du logger inn på nettbanken.

28. Opprett en konto til faste utgifter. Du har fått en saftig lønning. Endelig har du bra med penger den kommende måneden! Du iler til reisebyrået og bestiller sydentur. Ti dager senere kommer du på at: «oi, det var denne måneden studielånet og veiavgiften på familiens to biler skulle betales ja…».

Alle kan vi vel kjenne oss igjen i denne situasjonen. Heldigvis kan dette enkelt unngås ved å planlegge fremover i tid. Gå gjennom alle utgifter du vet kommer de neste 12 månedene (nei, du trenger ikke vente til nyttårsaften med å gjøre dette). Strømregninger, studielån, forsikringer, kommunale avgifter, lisensavgiften og andre utgifter som du vet kommer med jevne mellomrom.

Regn sammen alle beløpene (ta i litt ekstra, slik at du garantert har satt av nok den dagen regningene skal betales), og del denne summen på 12. Sett av dette beløpet på regningskontoen som det første du gjør hver gang du får utbetalt lønn.

Ikke bare sørger denne metoden for at faktisk har penger den dagen alle regningene «ramler ned» i postkassa samtidig – det gir deg også en god følelse av «økonomisk» ro i sinnet. Nå slipper du den nagende følelsen av at det snart kommer store utgifter.

29. Opprett en julegave-, -bursdag og feriekonto. På samme måte som måneder hvor studielån og kommunale avgifter kommer, er jule- og feriemåneden også måneder hvor du vet det kommer til å bli brukt mer penger enn normalt. Gjør som i punktet over. Opprett en egen konto for dette formålet, og betal inn litt hver måned.

30. Ikke vær støttemedlem på treningssenteret. Treningssenter tjener store penger på mennesker som skal begynne et godt og bedre liv i januar måned (det samme skjer til dels i august). Før du tegner medlemsskap: Tenk gjennom om du virkelig kommer til å benytte deg av treningsfasilitetene resten av året. Trening er viktig for kropp og sinn, men hvis du vet med deg selv at du «garantert» sprekker etter måned kan du like så godt spare deg for dårlig samvittighet og penger med det samme. 500 kroner i måneden, blir til 5500 kroner i løpet av et år.

Ikke betal for kostbare gruppetimer om du bare trener styrke. Betaler du 5-600 kroner i måneden men bruker bare tredemøllene og styrkesalen? Zumba-, spinning- og aeorobicsinstruktører og store lokaler koster penger. Penger som blir tatt inn i form av høyere medlemsavgift. Bruker du ikke disse tilbudene, bør du se deg om etter et nytt sted å trene. De fleste Norske byer har etterhvert fått lavprisalternativer med kun vekter, apparater og tredemøller til rundt 300 kroner per måned. 200 kroner spart hver måned, blir til 2200 kroner i løpet av et år.

31. Ikke vær «trofast» mot banken din. Har du et stort boliglån gjør bittesmå forskjeller i rente store utslag. På et lån på 2 millioner kroner, utgjør så lite som 0,5 prosent så mye som som ti tusen kroner i løpet av et år! Vær også obs på at du kan forhandle med den banken du allerede bruker om betingelsene på boliglån er bedre andre steder. Den enkleste måten å sammenligne bankpriser på er å bruke finansportalen.no fra Forbrukerrådet.

Undersøk også vilkår for gebyrer og rente på brukskonto (et kjapt søk utført januar 2014 viser at forskjellen i rente på brukskonto spriker mellom 0 og 3 prosent!).

32. Synes du det er kjedelig å spare penger? Skift fokus!

I forbrukersamfunnet vi lever i eksisterer det en nærmest unison tanke om kos = forbruk. Fri deg fra denne tanken.

33. Strøm spart er penger spart. Visste du at en varm dusj som varer i et kvarter koster deg rundtregnet 9 kroner? Med sparedusj halverer du prisen. Halverer du tiden du bruker i dusjen, halveres prisen ytterligere. Dusjer du 365 dager i året, betyr det en reduksjon i «dusjutgifter» fra 3285 til 821 kroner. Og da har vi bare regnet på prisen for et familiemedlem!

34. Lufttørk klesvasken – Tørking i trommel bruker både strøm og forkorter klærnes levetid (kryper og sliter tekstilene). Selv om strømbruken på de mest energigjerrige tørketromlene ikke er all verden, er disse maskinene som regel svært kostbare i innkjøp i forhold til de som bruker mye strøm. Lufttørking derimot, er fullstendig gratis og som en ekstrabonus får du klær som varer lenger før de må skiftes ut.

35. Nedbetaling av dyre lån er alltid mer lønnsomt enn sparing i bank. Selv med rentefradrag på skatten og Norges mest gunstige sparerente. Nei, det finnes ikke tvil. Selv om banken din skulle gi deg en sparerente på nesten 4 prosent – det er ikke i nærheten av å være så lønnsomt som det er å betale ned på et avsindig kostbart forbrukslån til 17% effektiv rente.

Og etter at lånet er nedbetalt – inngå en pakt med deg selv om aldri, aldri, aldri å falle for den samme fristelsen igjen.

36. Kjæledyr er kostbart. «Hest er ikke den raskeste veien til fattigdom, men den sikreste» sier et noe flåsete ordtak – men det er likevel en kime av sannhet i utsagnet. Det er koselig med kjæledyr, men før du går til innkjøp regn også over de løpende kostnadene det innebærer (ikke bare hva dyret koster i innkjøp). En gjennomsnittlig stor hund koster rundt regnet fem tusen kroner i året i for, veterinær og diverse utstyr. Større dyr koster enda mer. Desidert billigste løsning: Kanskje dere kjenner noen eier en hund elle katt, som dere kan passe innimellom mens eierne er på ferie?

Smart leveregeler for sunn økonomi: Overvurder utgiftene – undervurder inntektene dine.

37. Ikke sammenlign deg med naboen. Amerikanerne bruker uttrykket «keeping up with the Joneses» for å beskrive det evigvarende sammenligningsjaget for å holde tritt med naboens materielle status. Selv om naboen har «alt på stell» med ny Mercedes, hytte ved sjøen med båt og siste skrik i gassgrill og flatskjermTV, så betyr ikke det automatisk at det er så smart å forsøke å overgå vedkommende i pengebruk. I 2013 rapporterte Norske inkassoselskaper at Nordmenn sto for mer enn seks millioner inkassosaker – bare det ene året! For alt du vet kan naboens eleville innkjøp være finansiert med forbrukslån og kredittkort.

38. Har du installert vannmåler i huset? Uten vannmåler må kommunen stipulere hvor mye vann du bruker i året. Bor dere få mennesker i et stort hus, kan dette stipulerte tallet være altfor høyt. En aktiv barnefamilie på fem bruker langt mer vann enn to pensjonister. Sammenlign gjerne dine kommunale avgifter med en nabo som har vannmåler.

Tips dersom du har vannmåler i huset: Undersøk om du har eventuelle vannlekkasjer i huset. F.eks. så står mange gamle toalett «og sildrer» unødig vann når det ikke er i bruk. Dette kan medføre en stor ekstrakostnad i året. En enkel måte å finne ut om du har noen lekkasjer, er når dere skal reise bort fra huset noen dager. Mål av vannforbruket før og etter.

39. Hvor mange TV-kanaler trenger du? Ekstra sports- og underholdningskanaler koster fort noen hundrelapper ekstra i måneden. Kanskje ser familien stort sett på NRK og TV2. Gå en ærlig runde med selv. Hvor mange timer i måneden ser du på disse kanalene? Føler du at f.eks. 2 timer i måneden er verdt 250 kroner (3000 kroner i året)?

40. Finn en ekstrajobb. Har du snudd på hver krone, men har likevel problemer med å få økonomien til å gå opp? Den enkleste måten å spare penger, er å øke inntektene. Kombinert med punktet over (færre TV-kanaler), så har du en vinn-vinn situasjon. Du frigir tid (samtidig som du får færre utgifter) og du øker inntektene.

41. Kombiner ferietur og service på bilen i Sverige. Service og ulike reparasjoner på bil koster ofte bare halvparten av hva det gjør i Norge. Kombinerer du verkstedbesøket med en ferietur slår du to fluer i en smekk. Kanskje betaler innsparingen både hotell, mat og fornøyelser for hele familien?

42. Tøm og fyll vannflaska på flyplassen. Du er garantert ikke alene om å irritere deg grønn over å måtte legge igjen vannflaska når du går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen – for deretter å måtte punge ut 32-33 kroner for en skarve halvliter vann på kiosken. For fire familiemedlemmer betyr det 130 kroner nærmest rett ut av vinduet.

Heldigvis er løsningen enkel. Du har nemlig lov til å ta med deg en tom flaske gjennom sikkerhetskontrollen! Oslo Lufthavn Gardermoen er en av de få flyplassene i Norge som foreløpig har montert gratis drikkeautomater – nettopp for dette formålet. På andre flyplasser har du bare to valg: Enten spørre serveringspersonalet på kafeer/restauranter om de kan fylle flasken(e) på kjøkkenet, eller fylle dem selv på toalettet.

43. Innfør en ukentlig forbruksfri dag. Dette innebærer at du f.eks. hver onsdag skal la pengebok og kort ligge igjen hjemme. Ingen shopping på nett. Ingen innkjøp av apper på nettbrettet eller mobilen. Ingen kafebesøk. Ingen pølse og brus på bensinstasjonen.

Ved første øyekast ser kanskje ikke dette ut som et grep som gjør store utslag. Men over tid vil fire forbruksfrie dager i måneden utgjøre en merkbar forskjell på økonomien din. Ikke bare det – du får en nyttig erfaring med på kjøpet: Det var kanskje ikke så vanskelig å unngå unødvendig sløsing som du først trodde? Kanskje innbærer dette grepet at du blir mer bevisst hvor mye penger du bruker de øvrige dagene i uka?

Hvorfor fungerer dette så bra? Vi mennesker er skrudd sammen på en slik måte at for de aller fleste av oss føles det som et mindre offer å nekte seg noe en gang i uka enn å begrense seg litt hver dag.

Hvem vet? Kanskje blir du så overrasket over hvor lett det går at du etter en stund bestemmer deg for å øke antallet forbruksfrie dager til to dager i uka?

Tips: Hva gjør jeg med den forbruksfrie dagen når jeg har ferie, og er ute og reiser? Skal du reise bort i en uke, så kan du f.eks. ta to forbruksfrie dager den foregående uka. Skal du reise bort i to uker, så kan du f.eks. ta to forbruksfrie uker de to foregående ukene.

44. Ønsk deg gjenstander du likevel kommer til å bruke penger på til jul og bursdager. Abonnener på avisen? Er du NAF-medlem? Istedet for å få ting og tang du garantert aldri kommer til å bruke, hvorfor ikke ønske deg noe du likevel kommer til å bruke penger på? En avisabonnement til 500 kroner i gave, betyr 500 kroner spart for deg!

45. Ta godt vare på tennene dine. Dårlige tenner fører ikke bare til dårligere livskvalitet – det er også dårlig nytt for pengeboka. På samme måte som bilhold og vedlikehold av hus, er det lettere og langt billigere å forebygge eventuelle problemer enn å reparere skaden i etterkant.

Puss tennene morgen og kveld, bruk tanntråd, vær forsiktig med snop og brus (denne har dobbel effekt – se punkt 7 lenger opp på denne listen), og gå regelmessig til tannkontroll hos tannlegen. Prisen på en enkel tannkontroll blir for småpenger å regne målt opp mot kostnaden av rotfylling, bro eller tannkrone, noe som kan bli resultatet dersom du går for lenge uten å gjøre noe med problemene.

46. Slutt å røyke og/eller snuse. Røyker eller snuser du? Isåfall: Ingen av tipsene på denne listen kommer i nærheten av hva du sparer på å slutte. 50 kroner på røyk eller snus hver dag er 18 980 kroner i løpet av et år. Bonusen du får med på kjøpet er bedre helse, som igjen er et sparetips i seg selv.

47. Kutt ned på alkoholkonsumet. Kutter du konsumet tilsvarende f.eks. en sekspakning øl i uka, sparer du 600 kroner i måneden og hele 7200 kroner i året.

48. Ha kjøttfri middag en gang i uka. Gransker du matregningene dine for den siste måneden, finner du garantert ganske raskt ut at det er særlig en spesifikk matvare som står for en stor del av kostnadene – kjøtt. Legger du inn en kjøttfrimiddag hver uke (f.eks. risengrynsgrøt, bønner og ris, eller enda bedre: selvfanget fisk), sparer du fort 30-40 kroner ekstra i uka (i en familie på fire). 30-40 kroner uka høres kanskje ikke mye ut, men i løpet av et år betyr det en innsparing på 1560 (30 * 52) – 2080 (40 * 52) kroner.

49. Tenk gjennom hva du handler på salg. Ja, du kan spare gode penger på å handle på salg. Tenk imidlertid gjennom om du egentlig har bruk for tingene du kjøper. Selv om et par sko er satt ned fra 800 til 500 kroner, har du ikke spart 300 kroner dersom du egentlig ikke trenger nye sko. I virkeligheten har du brukt 500 kroner.

50. Eier du et hus som har steget mye i verdi siden du kjøpte det? Da bør du vurdere om du bør få taksert boligen på nytt. Bakene tilbyr nemlig som regel bedre lånebetingelser jo lavere belåningsgrad du har.

“50 sparetips” er sakset fra Nyttig på nett 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.