Månedens utfordring – Dag 6 – Gratis mat fra naturen!

Da jeg var liten gikk mange og lange sommerdager med til å  luke i potetåkeren, grønnsakbedene og blomsterbedene.

To av ugressene husker jeg spesielt godt – Meldestokk og Vassarve. Meldestokk var en drøm å luke, den var det bare å trekke rett opp fra jorda. Vassarve var det verre med, den hadde lange utgreininger som vokste seg inn i alle de andre plantene.

For meg den gangen var dette bare ugress, noe man måtte bli kvitt for at den viktige og riktige maten skulle få vokse seg stor og næringsrik! Lite visste vel jeg at disse to plantene er noe av det mest næringsrike man kan finne på å spise!

Meldestokk (Chenopodium Album) er meget proteinrik. Bladene inneholder store mengder proteiner med en svært bra sammensetning. Meldestokk har vært brukt som mat i forhistorisk tid – og bør være en plante vi igjen setter på menyen.

Meldestokk brukes ferske i salater eller kokte. Med sin milde smak passer den til det meste!

Vassarv (Stellaria Media) er en annen liten uglesett venn. Den har krypende stilk som kan bli opptil en halvmeter, vokser over hele landet og holder seg grønn og saftig til langt utover høsten og til snøen legger seg. Vassarve er full av proteiner med en gunstig aminosyresammensetning. Den inneholder også mye C-vitaminer som ung, samt mot høsten. Den er rik på karbohydrater i de grønne delene sammenliknet med andre planter.

Hele planten brukes fersk som salat eller kokt i supper. Fin til pesto og annet!

+ Smørbukk (Sedum Maximum) som har tykke saftige blad som også inneholder en svært fordelaktig aminosyresammensetning. Røttene inneholder en stor mengde gode karbohydrater på våren og høsten.

Dette er en anvendelig plante med stor næringsverdi. Bladene kan spises ferske og har en frisk smak. Kokt blir de mildere i smaken. Røttene kan spises ferske eller kokes, smaken er mild og nøttelignende.

Smørbukk er vanlig i Sør-Norge. På fjellet langs kysten i Arendal til Nord-Norge finnes en slektning til smørbukken: Rosenrot ( Sedum Roseum). Den vokser i bergsprekker og har tykke saftige blader og gule blomster. Bladene på den er også svært gode, men røttene er beske. Den dufter svakt av roser.

 Vel bekomme!

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.