Månedens utfordring – Dag 25 – Slik tar du best vare på frukt & grønt!

Frukt & grønt liker å oppbevares kjølig, mørkt og med riktig luftfuktighet – derfor velger mange å oppbevare alle typer i kjøleskapet. Men mange av våre grønne venner mister mye smak av å ligge i kjøleskap – det blir for kaldt for de. Har vi et spiskammers eller en kjølig kjeller trives de godt der – alternativet er å oppbevare de utenfor kjøleskapet til de modnes og så kan vi legge de kaldt eller fryses.

Bør oppbevares i romtemperatur: Agurk. Artiskokk. Aubergin. Avokado. Banan. Epler. Fersk ingefær. Melon. Løk (vårløk/grønne løktyper i kjøleskap). Papaya. Paprika. Potet. Pærer. Squash. Tomat. (Disse kjøpes ofte før modningen er ferdig og de modnes i moderat romtemperatur! Ideelt sett bør de lagres ved temperaturer mellom 10 og 15 grader, men de færreste av oss har rom eller skap med den temperaturen om sommeren.)

Bør oppbevares i kjøleskap: Bær. Steinfrukt. De aller fleste grønnsaker

Valgfritt: Sitrusfrukter. Men hovedregelen er at de søte oppbevares best i kjøleskap og de sure best utenfor. Lime liker begge deler

Etylen: Tomater, epler, plommer, fersken og pærer produserer gassen etylen. Grønnsaker som for eksempel salat, agurk, blomkål, persille, dill, gulrot, asparges, purre og rosenkål er overfølsomme overfor etylen og bør oppbevares adskilt fra etylen-produserende frukt og grønt modningen for de som ikke tåler etylen blir for rask og de kan mistesmak,farge og konsistens. Det er ingen fare forbundet med dette, men vi vil jo stelle best mulig med grønnsakene våre – så de varer lenge og gleder oss mest mulig?

Salat og andre bladgrønnsaker holder seg lenge i en plastpose i kjøleskapet. For ekstra lang holdbarhet kan man enten ta den fra hverandre og skylles eller skylles hel – rist av vannet og legg i plastpose i grønnsaksskuffen i kjøleskapet. .

Salat kan også oppbevares kaldt i lufttett boks. Tomater, agurk og løk med mer likeså. Ferdig oppkuttet grønt gjør det enklere for barna (og de voksne!) å velge mer grønt når de kommer sultne hjem og åpner kjøleskapsdøra på jakt etter fór! :-)

Sist men ikke minst: Hold orden i kjøleskapet & frukt- & grønnsakskurvene! Lag et oversiktlig system så blir det enkelt å bruke de ulike grønnsakene og fruktene når de er på sitt beste, og man unngår å måtte kaste mat!

Ser man at modenheten er på topp og du vet at du ikke rekker å bruke opp alt – så forvell det og frys det ned eller sylt det til senere bruk! Frukt, banan, bær og agurk med mer kan også fint brukes i smoothier! Jo mer modent/overmodent – jo søtere er det!

Kos deg med de grønne vennene dine!

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 24 – Kjøkkenhagen gir oss mat & glede! Husk også giftfri gjødsling & human fjerning av skadedyr!

Alle de som nå er godt i gang med kjøkkenhagen eller verandadyrkingen av grønt og urter har vel allerede begynt å høste av det deilige overskuddet som egen avling gir!

Og for de som ikke har startet ennå er det ennå ikke forsent å så og plante de artene som fremdeles vil gi en bra avling denne sommeren! Urter, salat, rucola, med mye mer! Mange av de som trenger to år på å gi en bra avling kan sås og plantes til langt ut på ettersommeren.

Mage hagesentre har nå også halv pris eller mer på det de ikke har fått solgt før.

Noen matnyttige tips underveis:

– Knip av knopper og blader på basilikumen. (Og bruk de selvsagt! I pesto eller annet!). Det stimulerer planten til ny bladvekst og gjør planten tettere.

– Dekk naken jord med plenavklipp eller skyllet tang. (Skyll vekk alt saltet): Det gir næring til jorden og beskytter mot uttørring.

– Timian, lavendel med flere setter pris på en “hårklipp” etter blomstring.

– Gresskar og squash er vame- og næringskrevende. Om de ikke allerede er sådd eller plantet i kompostjord så plant de over på kompostjord eller oppå komposthaugen nå.

– Sett plastflasker med avskåret bunn over sarte småplanter – beskytter mot snegler og for mye regn. (Og mot frost.) Eller bruk avskårne eller gjennomhullede plastflasker til vanning:

– Ta vare på meitemarken. Den hjelper til med omdanning av råtne plantedeler og gjør jorda luftig og porøs.

– Plant nye jordbærplanter på et nytt sted i hagen hvert 3. til 4. år for å unngå sykdom og dårlig avling.

– Plant/så belgfrukter og kløver for å forbedre jorden. På høsten spas planterestene av dette ned i jorda.

– For de med rosenkål så kan man i midten av august knipe/skjære av toppen slik at de gjenværende og nye “toppene” får maks næring. (Toppen man kniper av kan selvsagt spises!)

– Grønnkål og rosenkål smaker best etter en frostnatt.

– Bruk naturgjødsel i stedet for kunstgjødsel for en levende og frisk jordkultur. Gjødsle når plantene har fått vokse en stund, unge planter tåler ikke så mye gjødsel.

GIFTFRI GJØDSLING OG JORDFORBEDRING:

Ta vare på planteavfall fra hagen. Bruk det som jorddekke eller legg det i kompostbinge.

Bor du i nærheten av sjøen kan du plukke tang som gir god tilførsel av næringsstoffer i kompost eller som bruk rett på bedene. Tangen må skylles fri for salt før bruk.
Gress er næringsrikt og lett nedbrytbart, og kan  legges som jorddekke rundt vekstene eller som næring til plenen når du klipper plenen. Da får plenen tilført næring, og det forhindre mosevekst.

Matrester komposteres gjennom hele året. Gjødselvann kan lages fra forskjellige urtereller Brennesle og valurt er ekstra fint til dette. La friske, kuttede urter eller brennesle ligge i vann i to-tre uker. Blandingen lukter litt vondt – men den står jo utendørs så det går greit – og den er supernæringsrik for planter og blomster! Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk.

GIFTFRI FJERNING AV SKADEDYR (F.eks.bladlus, bladteger, kålsommerfugler, gulrotfluer og snegler):

Legg av litt av grøntavfallet til skadedyrene. De er en del av naturen og har like mye rett til å bruke den som oss!

Samplanting av urter, tagetes, ringblomst og hvitløk kan forvirre (!) insektene med lukter og farger og dermed holde de unna hagen din.

Tagetes er effektiv mot rotål i jorden og kan også holde katter unna!!

Husk luking og plukking.

Skadedyr i hagen kan ofte bare plukkes vekk sånn som kålsommerfugllarver og snegler.

Bladlus kan spyles bort med hageslangen eller dusjes med vann og zalo-blanding. På roser sitter de ofte  tett på helt unge skudd og kan lett strykes eller børstes vekk.

Fjern blader og frukte som er angrepet av sykdom, og luk vekk ugress.

Syke plantedeler og dyr med spesielt levedyktige egg-kapsler bør brennes.

Fiberduk kan legges over plantene i perioder som beskyttelse mot gulrotflue, kålflue, kålsommerfugl og jordlopper. Duken holder også godt på varmen, mens og fuktighet likevel slipper til. Duken er veldig lett og kan legges rett over plantene eller på jorda. Etterhvert som plantene vokser, løfter duken seg etter.

Feller kan være effektive mot skadedyr men fanger også de nyttige.

Snegler fanges lett i en nedgravd skål med øl. Uthulte poteter, store blader og annet hageavfall er samlingssteder for mange organismer. Hu

sk å plukke opp dyrene etterhvert.

En “krage” (rund skive av papp eller plast) kan hindre kålfluen i å legge egg.

Limringer rundt trestammer fanger insekter som kryper på stammene.

Husk – vær alltid barmhjertig mot dyrene du vil fjerne fra hagen din! Vi er alle levende vesener og kan føle smerte uansett størrelse.

Lykke til med hagearbeidet! Å jobbe i hagen er en god form for både terapi og trening for både kropp og sjel! :-)

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 23 – Vi kaster én fjerdedel av maten vi kjøper…

I Norge kaster vi cirka en fjerdedel av maten vi kjøper! I sommerhalvåret kaster vi mest…

All maten som man kaster koster jordkloden vår ufattelig med utarming! Det går med: Arbeidskraft, vann, næring, jordforbedringsmidler, giftstoffer, transport, forurensing, energi i mange, mange ledd før maten havner på ditt kjøkken. Og så blir en fjerdedel av maten KASTET!! For en utrolig egoistisk handling!! Vi har så mye penger at vi har råd til å kjøpe masse flott mat bare for å senere hive det i søpla. Tenk på alle som sulter i verden og tenk på all unødvendig energibruk og forurensing dette fører med seg. Tenk: EN FJERDEDEL!! Helt ufattelig!

Her er noen tips for å endre våre uvaner:
-Vær kritisk – kjøp bare det du TRENGER!
-Sørg for å alltid ha i huset et utvalg BASISMAT som har lang holdbarehet – sånn som: Ris, pasta, korn, mel, krydder, m.m. og har du fryser så blir listen over basismat nesten uendelig.
-Lag STORE PORSJONER så har du til dagen etter, eller kan fryses ned.
-RESTEMIDDAGER er som regel både raskt og spennende!
-Lag oftere mat sammen med VENNER – spleiselag og utveksling av oppskrifter er økonomisk og morsomt.
– Har du grønnsaker du ikke rekker å bruke opp så forvell de (det vil si at de koskes cirka “halvveis”) og frys de ned!

-Frys ned oppskjært brød – ta ut de skivene du trenger etterhvert – la de tine noen minutter på benken – smaker som ferskt brød – og du slipper for alltid å kaste mer brød!
-Bak eget brød! (Brødbakemaskinen vår er over femten år gammel og har spart oss for mange tusenlapper!!)
-Ta med barna under matlagingen og lær de sunne vaner med å lage mat fra grunnen av!


-Unngå posesupper/posemat hel og halvfabrikata – de inneholder mye gruff kroppen din helst vil slippe å få i seg. Mangler du kokebøker finner du masse flott på biblioteket eller gratishefter i dagligvarebutikkene.
-La det gå sport i å bruke opp all maten du kjøper inn – har du igjen mye rester fra gårsdagens middag eller lunsj – så spis det først!
-Sorg for jevnlig renhold i kjøleskapet – et godt miljø der gjør at maten holder seg mye lengre!
-Lag en kjøkkenhage! Om du har flere mål jord eller bare noen verandakasser kan du dyrke mat som kan plukkes etter behov flere måneder i året!
-Både løvetann, meldestokk, småsyre, skvallerkål og stornesle er gode å bruke i salaten eller i middagsgryta m.m. noe som både er miljøvennlig, sunt og enkelt!
-Kjøp mat av lokale bønder/gårdsutsalg der det er mulig! Maten smaker mye bedre og det blir vanskelig å kaste restematen!
-Lær barna at man spiser opp all maten man har forsynt seg med/ligger på tallerken. Mat spiser man opp – den kastes ikke! (Har ungene igjen mat på tallerken får de spise den opp seinere istedet!)


-Handle mat en gang i uken eller annenhver uke. Lag en “handleliste” med basisvarer som du tar med deg hver gang for å “fylle opp” familiens matlager. Basisvarer og mengden av disse varierer fra familie til familie. Her er noen forslag: (Husk å ta med nok handleposer hjemmefra!)
pasta og ris (kjøp så store kolli som mulig)
olje (raps til steking, jomfruoliven til salat etc),
krydder – kjøp “rene” krydder, ikke blandinger  (bland egne krydderblandinger, de smaker mye bedre og du slipper unna alle tvilsomme tilsetningsstoffer)
Smør, rømme, naturellyoughurt, egg
Tomatbokser, tomatpure, soyasaus, sennep
Korn, gryn og mel. (Et variert utvalg til baking, frokost, grøt, tilsetninger til mat osv.)
Frysevarer: Fisk, kjøtt, grønnsaker, økonomipakninger m.m
Grønnsaker: Løk i alle varianter holder seg lenge. Fyll opp kjøleskapet med det du har plass til av de grønnsakene du ønsker.

Og så finnes det hundrevis av andre smarte råd – del de gjerne i kommentarfeltet under!

Lykke til som matøkonom! :-)

# Det er godt over 1 milliard mennesker som lever under den absolutte fattigdomsgrensen i verden, og i tillegg minst like mange under den relative fattigdomsgrensen.

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 22 – Kortreist mat, både for lommeboken & kroppen!

Kortreist mat er miljøvennlig hører vi stadig. Men kortreist mat er også et sunt og økonomisk valg for kroppen vår! Når maten blir høstet i moden tilstand har den mer næringsstoffer per gram enn det som blir høstet umodent og fraktet over lengre avstander før det kommer til en butikk eller et utsalg nær deg. I tillegg går det kortere tid fra maten har blitt høstet, slaktet eller plukket til man spiser den.

Det blir heldigvis flere og flere gårdsutsalg i Norge – både økologisk og vanlig – og det finnes også gårder og utsalg der man kan få kjøpt økologisk kjøtt av ulike typer.

Om man er så heldig å kjenne noen som går på elg-jakt eller annen jakt så spør alltid om de har noe de kan selge deg. Vilt-kjøtt/kjøtt fra dyr som selv har fått velge hva de skal spise har det sunneste kjøttet.

Noen gårdsutsalg sender også per post. Her er noen nettsider med info om gårdsutsalg og annet:

Gårdsbutikker i Norge

Økoguiden

MatNorge.no

Gårdsutsalg

Økologisk hjem på døren

Vestre Bjørsund er én av mange gårdsbutikker i Norge. Ved et Google-søk kommer det opp svært mange – men det finnes ingen helt god oversikt eller nettside der man kan få med seg alle gårdsutsalg. Dette er muligens på grunn av at enkelte kun er åpne én eller få sesonger, og selvsagt også at det koster penger og tid å lage og drifte en nettside.

Når man er ute og kjører dukker det opp skilt om lokale frukt- og grøntutsalg langs veien – benytt disse så sant dere kan – det gir dere ofte en mye bedre smaksopplevelse å spise friske grønnsaker, egg med mer enn det som har ligget på lager i flere dager eller uker!

God tur!

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar